Webinar – Praktisk styrearbeid

I samarbeid med Næringshagene i Noreg inviterte vi til frokostmøte og webinar med tema praktisk styrearbeid. Målet var å gi deltakarane ei grunnleggjande innføring i kva styrearbeid inneber, kva ansvar som følgjer med, og korleis styret kan vere ein ressurs for verksemda.

Å sitje i eit styre inneber både ansvar og moglegheiter. Styret er det øvste leiingsorganet i eit aksjeselskap og har ansvar for å forvalte selskapet i tråd med aksjelova. Mange tenker på styrearbeid først og fremst som kontroll, men eit godt styre er òg ein ressurs for dagleg leiing og kan vere ein viktig medspelar i strategiske avgjerder.

Hovudoppgåver for styret

Styret skal:

• Kontrollere at selskapet vert drive i tråd med lover, vedtekter og eigarane sine interesser.

• Vere ein støttande og konstruktiv sparringspartnar for dagleg leiar.

• Sikre at selskapet har ein tydeleg strategi og nødvendige ressursar.

• Vurdere og følgje opp risiko.

  
  

Det er difor avgjerande at styremedlemmar set seg inn i aksjelova og forstår kva ansvar dei tek på seg.

Kjønnsbalanse og representasjon

I dag er rundt 80 % av alle styremedlemmar og daglege leiarar i norske aksjeselskap menn. Unntaket er allmennaksjeselskapa, som allereie har hatt lovpålagd kjønnsbalanse i fleire år. Med den nye lova (§ 6-11a) vert balansekrav gradvis innført også for større aksjeselskap, noko som vil bidra til betre representasjon og styrka styrearbeid.

Strategiske eigarposisjonar

Eit styre sitt handlingsrom er nært knytt til eigarane sine interesser. For å sikre føreseielege rammer og godt samarbeid er det ofte klokt å inngå aksjonæravtalar. Slike avtalar regulerer mellom anna:

• Kven som har rett til å utpeike styremedlemmar

• Reglar for sal av aksjar

• Fordeling av utbytte

• Avklaring av strategiske mål og handlingsrom

Kva bør ein krevje av styremedlemmar?

Behovet for kompetanse og eigenskapar varierer med selskapet sin situasjon og marknad. I vekstfasar kan det til dømes vere viktig å ha erfaring frå finansiering og skalering, medan ein kriseramma verksemd treng styremedlemmar med erfaring frå omstilling. Likevel finst det nokre grunnleggjande krav:

• Tid og engasjement

• Rolleforståing

• Relevant utdanning og erfaring

• Tilgang til informasjon

• Habilitet, integritet og uavhengigheit

• Vurderingsevne

• Evne til å vere kritisk, kreativ og konstruktiv

• Gode samarbeidsevner

• Tålmod og langsiktig perspektiv

Oppgåver, plikter og handleplikt

Styret har både lovpålagte plikter og eit moralsk ansvar for selskapet sine verdiar. Ei sentral oppgåve er handleplikta etter § 3-5: Dersom eigenkapitalen vert uforsvarleg låg, eller selskapet står i fare for ikkje å kunne oppfylle sine plikter, har styret ansvar for å handle raskt.

Styreinstruks

Etter § 6-16a er det berre enkelte selskap som har plikt til å utarbeide styreinstruks, men det kan vere nyttig for alle verksemder. Ein styreinstruks gjev ei skriftleg avklaring av:

• Fordeling av oppgåver mellom styre og dagleg leiar

• Rutinar for møte og saksbehandling

• Krav til rapportering

• Retningslinjer for etikk og habilitet

Med ein tydeleg instruks vert det enklare å unngå misforståingar og sikre effektivt styrearbeid.

Praktiske forhold i små og mellomstore bedrifter

Styredeltaking i mindre selskap er ofte prega av at eigar, styremedlem og dagleg leiar har tette roller. Då er det viktig å vere bevisst skiljet mellom eigarstyring, styret si strategiske rolle og dagleg leiing si operative rolle.

Andre særtrekk ein bør vere merksam på:

• Styrehonorar og ansvar: Honorar bør stå i forhold til ansvar og tidsbruk. Styremedlemmar kan haldast personleg ansvarleg ved brot på lova.

• Ansvarsforsikring: Mange vel å teikne styreansvarsforsikring som vern mot økonomisk ansvar.

• Møtehyppigheit og rapportering: Minstekravet er eitt møte i året, men jamlege møte gir betre oppfølging.

• Kompetansemangfald: Små selskap har ofte homogene styre. Ulik bakgrunn og erfaring kan styrke avgjerdsgrunnlaget.

• Dokumentasjon: Protokoll frå møta er lovpålagt og gir viktig dokumentasjon ved konflikt eller kontroll.

  
  

Aksjelova – sentrale paragrafar

• § 6-12 Forvaltning av selskapet: Styret har det overordna ansvaret for forvaltninga av selskapet. Det inneber å fastsetje planar og budsjett, halde tilsyn med dagleg leiing og sørgje for forsvarleg organisering. Styret har òg ansvar for at selskapet har ordna økonomiforvaltning og styringssystem.

• § 6-13 Dagleg leiar: Dersom selskapet har dagleg leiar, står denne for den daglege drifta, medan styret har ansvar for dei overordna avgjerdene. Paragrafen klargjer skiljet mellom styret si rolle og leiinga si rolle.

• § 6-11a Kjønnsbalanse: Ny lov krev at større selskap skal ha balansert kjønnsrepresentasjon i styret. Dette gjeld ikkje for små aksjeselskap, men vil gradvis få stor tyding for mangfaldet i norsk næringsliv.

• § 6-4 Ansatterepresentasjon: Selskap med meir enn 30 tilsette kan påleggast å la dei tilsette velje representantar til styret. Dette skal sikre breiare representasjon og innsikt i verksemda.

• § 6-16a Styreinstruks: Visse selskap er lovpålagt å ha styreinstruks. For andre er det frivillig, men likevel tilrådd for å sikre klare retningslinjer for ansvar, møteform og rapportering.

• § 3-4 Forsvarleg eigenkapital og likviditet: Styret har ansvar for å sikre at selskapet til ei kvar tid har forsvarleg eigenkapital og likviditet.

• § 3-5 Handleplikt: Dersom eigenkapitalen vert uforsvarleg låg, pliktar styret å handle, til dømes ved å innkalle generalforsamling, foreslå kapitaltilførsel eller vurdere avvikling.

Begrepsavklaring

• Styret: Øvste leiingsorgan i aksjeselskapet.

• Dagleg leiar: Ansvarleg for den daglege drifta, rapporterer til styret.

• Generalforsamling: Eigarane sitt øvste organ, som vel styret og fastset viktige rammer.

• Aksjonæravtale: Privat avtale mellom aksjonærar som regulerer eigarforhold utover lov og vedtekter.

• Handleplikt: Plikt til å handle dersom selskapet sin økonomiske situasjon vert kritisk.